Blaise Pascals vendte igjen og igjen tilbake til tanken om den skjulte Gud. Spørsmålet er imidlertid om dette er hele svaret. Er Gud kun en Gud som skjuler seg?

Hvorfor måtte Jesus dra? Hadde det ikke vært bedre om Han hadde blitt på jorden og ledet sin menighet herfra?

Vi skal snakke en del om sjelen i dag. Et klassisk vers som uttrykker Bibelens syn på mennesket som en udelelig enhet er 5 Mos 6,5: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel [nepeš] og av all din makt.”

Vi har nå en rekke seminarkvelder bak oss helt fra høsten. Vi har hatt innlegg som har tatt opp ulike sider som fysisk og mental helse, og også ulike bibelske tema. Hva skal vi gjøre med alt vi har hørt og lært?

En gang i tiden hadde ikke menneskene noen bibel. De behøvde det heller ikke. Bibelen ble påbegynt av Moses mange hundre år etter begynnelsen, og der fortelles det hvorfor det ikke var behov for noen skrevet bibel. Gud skapte en fullkommen verden med to skjønne mennesker. Gud besøkte de to menneskene regelmessig i deres hjem – Eden. De så hvor høyt Gud elsket dem, de lyttet til hans undervisning og gledet seg over det nydelige Gud hadde skapt.

Bibelens skribenter påstår at alt det de har skrevet stammer fra Gud. Kan vi stole på disse påstandene? Er Bibelen virkelig en bok fra Gud? La oss undersøke saken selv.

Hva skjedde i begynnelsen? Hvordan kan forholdene vi lever under i dag bli forandret? Hvordan kan jeg personlig bli i stand til å være en innbygger i det landet Åpenbaringen 21 og 22 snakker om? Kan jeg gjøre noe med det nå?

Det største beviset på Guds kjærlighet ligger i dette: Etter at mennesket syndet, satte Gud i gang en plan for å redde mennesket fra synden og å fornye det til likhet med Skaperen. Jesus kom "for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det" (Luk 19,10) .

Vi må til stadighet understreke at folk i GT måtte tro på det som offeret var et symbol på, nemlig Jesus som skulle komme. De fikk ikke tilgivelse bare ved å ta livet av et dyr. Nøkkelen var den gang som nå det som uttrykkes så klart i Joh 3,16: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham; ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Etter mange århundrer med smertefulle lekser er ordene i Joh 3,19 like sanne i dag som da de først ble uttalt: "Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde." De beste lærere, oppfinnere, politikere og forretningsfolk makter ikke å gjøre noe med dette problemet. Selv de beste religiøse ledere har svært begrensede muligheter til å løse dette forholdet. Dette problemet krever en individuell løsning.

Når vi gir oss selv til Kristus, hva skjer da med alle våre tidligere synder? Hva skjer med alle våre ugudelige og ukristelige ønsker? Hva skjer med våre dårlige vaner som er utviklet fra barnsben av og som gjør at vi synder? Disse vanene er jo like mye en del av oss som blodet. Synder kristne etter sin omvendelse? Kan en kristen falle fra Kristus etter at han er blitt omvendt? Det er viktig å få svar på disse spørsmålene.

Vi har sett på de skritt et menneske må ta for å komme til Kristus og motta frelsen. I denne leksen vil vi se litt mer på hvordan en person kan vokse, modnes og utvikles i sitt kristne liv. Det er "trinn" (eller skritt) i vår vekst på samme måte som det er skritt å ta når vi først kommer til Kristus. For det andre skal vi se på hvor verdifulle hver og en av oss er for Herren.

Denne leksen skal vise oss en av Bibelens store sannheter. Jesus er ikke her på jorda nå. Det vet vi. I neste lekse skal vi se at han snart vil komme tilbake. I mellomtiden, nå i dag, har vi en annen, lik vår Herre, som er her og fullt ut er i stand til å hjelpe oss på alle måter.

Det er livsviktig for oss å kjenne og elske vår Herre. For Bibelen forteller mange steder om hvordan han vil komme tilbake for å hente sitt folk slik at de kan være med ham for bestandig. Kan du forestille deg dette? Den Hellige Ånd er alltid nær oss, og hjelper oss til å være forberedt til å møte Jesus. Så, når han kommer, vil vi få møte ham ansikt til ansikt.

Når Jesus kommer igjen vil de ugudelige dø og verden slik vi kjenner den vil forgå. Det er naturlig at vårt sinn nærmest fortrenger tanken om en slik dommedag. Dermed blir Jesu gjen-komst lett skjøvet langt ut i framtiden. Men en som virkelig elsker Herren gleder seg til å møte ham, jo før, jo heller.

Nå vil vi finne ut hva som skjer når Jesus kommer, og hva som vil skje etter at han har kommet. Bibelen gir oss en klar forståelse av disse tingene. Det tredje kapittel fra begynnelsen av Bibelen (1 Mos 3) viser oss hvordan synden begynte på jorda. Det tredje kapittel fra slutten av Bibelen (Åp 20) viser oss hvordan synden vil bli fjernet. Det kapitlet viser oss også hva som vil skje når Jesus kommer igjen.

I forrige lekse avsluttet vi med noen vers fra Åpenbaringen 20. Der sier Bibelen at all synd vil til slutt ende i ildsjøen. Men hva med begynnelsen til all synd? Vi har sett på hvordan Adam og Eva syndet i 1 Mos 3. Var det begynnelsen? Hvem, eller hvilken kraft var det som fristet dem ved treet? Gud var jo der i hagen. Hvilken kraft kunne være sterk nok til å lede dem bort fra ham?

I denne leksen skal vi undersøke hva Guds ord sier om hva som skjer med et menneske når det dør. Vi vil vite om det spiller noen rolle om man er kristen eller ikke. Dessuten skal vi igjen se på den endelige skjebne både for kristne og dem som nekter å ta imot Guds tilbud om frelse. Vi må være omhyggelige i vårt studium, for det er mange forskjellige oppfatninger om disse tingene. La oss da se hva Bibelen sier.

Det var profeten Daniel som fikk den mest omfattende åpenbaringen av framtiden i GT. Å studere hans profetier er interessant. Samtidig styrker det troen. Vår tillit til Bibelen vokser på samme tid som vi får en bedre forståelse for det han forutsa.

Forrige gang sluttet vi med Daniel 8,14. Engelen som kom til Daniel i vers 15 17 fortalte Daniel hva væren, bukken og hornet stod for. Men engelen fikk ikke forklart meningen med de 2.300 dagene. Kan vi finne ut hva de betyr? Hensikten med dette studiet er å undersøke denne delen av profetien. Vi vil se når dette ble oppfylt i historien og finne ut av hva det betyr.

For oss er det helt klart at jorda ikke var den helligdom Daniel hadde i tanke. At helligdommen skulle få sin rett betydde heller ikke at Kristus skulle komme tilbake, rense jorda og opprette fred. Men hva tenkte Daniel på da han skrev om helligdommen? Og hvordan skulle den få sin rett? I dette og det neste studiet skal vi la Bibelen svare på disse spørsmålene.

Med dette studiet avslutter vi en gruppe på fire studier som hjelper oss til å forstå to viktige åpenbaringer i Daniels bok. For det første har vi sett hvordan Gud gjennom Daniel åpenbarte framtidige riker og den politiske og religiøse utvikling lenge før det skjedde (Dan. 2, 7 og 8). For det andre ble Daniel vist store åndelige begivenheter som hører til i endetiden vår egen tid og enda lengre fram.

Hva var det Jakob mente? Er vi fremdeles ansvarlige overfor de ti bud? Er ikke en slik tanke jødisk og gammeldags, noe som hørte hjemme bare i det Gamle Testamente? Hvilken rolle spiller de ti bud i dag? Er vi ikke befridd fra dem nå? Avskaffet ikke Kristus de ti bud da han døde? Ga han ikke et nytt bud til kristne?

Hensiken med loven har hele tiden vært å åpenbare Guds karakter til mennesker. En naturlig konsekvens er at loven også viser mennesker hvor de ikke er i harmoni med Gud (Rom 3,20; 4,15). Det er et faktum at ”alle har syndet” (Rom 3,23), men Gud har i sin nåde sørget for tilgivelse for synd når vi tar imot Kristi offer for oss (Joh 3,16). Gud vil at alle syndere skal ha tillit til ham og bli renset for sin synd. Han vil de skal slippe hans kraft til i deres liv slik at de blir lik Ham og får en karakter lik Hans slik den kommer til uttrykk i de ti bud.

Er det fjerde bud, sabbatsbudet, like evig som de andre budene? Er det viktig hvilken dag vi holder så lenge vi holder en dag i uken hellig? Ble det gjort noen forandringer av Kristus eller apostlene som hjelper oss til rett svar på disse spørsmålene? Vi får se hva vi finner i Guds Ord.

Vi er i en liten landsby 8 km sør for hovedstaden. Det er sent på kvelden, men vi tenker oss likevel at det er en del folk som beveger seg i de trange gatene og smugene.

Da jeg studerte i Paris pleide jeg å ta undergrunnen til en bestemt stasjon, gå av og fortsette til forelesningen. Den samme tiggeren satt som regel ved utgangen av stasjonen. Jeg gikk forbi ham dag etter dag idet øynene alltid fant noe interessant å kikke på unntatt ham. Men en dag tok jeg opp en mynt, smilte, gav ham og fortsatte. Men istedenfor god samvittighet kom spørsmålet: hvorfor har jeg gitt ham noe denne gangen, men ikke alle de andre?

Vi slutter gjerne juleevangeliet i Lukas-evangeliet med hyrdene som vendte tilbake fra stallen i Betlehem til landskapet rundt landsbyen. De priste Gud for det de har hørt og sett. Alt er såre godt, og vi i vår tur vender tilbake fra stallen i Betlehem til landskap av julegater- og shoppingsenter. Vi priser oljen for de gode tidene, og samler for at vi skal ha nok av alt i julen.

En gang, i en drøm, i Nasaret oppe i fjellbygdene i Galilea, sa en engel følgende til Josef om hans forlovede: "Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: "Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud" (Matt 1,21-23).

Det er fire hovedskoler for tolkning av profeti: 1. den preteristiske, som ser alt som oppfylt i fortid; 2. den futuristiske, som tolker profetiene inn i fremtiden; 3. den historiske, som ser profetiene som å strekke seg fra bibelsk tid og like til Jesu gjenkomst; og 4. den symbolske, som tolker tidsprofetiene som symbolske. Som Syvendedags-adventister står vi for den historiske fortolkning. En sentral tolkningsnøkkel i denne forståelsen er prinsippet om å tolke én profetisk dag som ett bokstavelig år. I denne artikkelen oppsummeres 23 argumenter for holdbarheten i dette prinsippet.

En gang laget Gud er selvportrett. Ikke på et lerret og ikke hogd ut i stein. Han laget det i den svarte jorden. Føtter, fingre, munn, nese, ører og øyne. Han formet et avbilde av seg selv. Han gav det liv. Imago Dei - et levende gudsbilde.

I begynnelsen skapte Gud. Det er de første ordene i Bibelen, og jeg tror ikke uten grunn. Allerede fra begynnelsen etableres et absolutt skille mellom Skaperen og det skapte. Gud blir stående uten sammenligning.

Om du skulle velge et tekstavsnitt for å forklare Bibelens innhold, kjernen i det hele, hvilket ville du da valgt? Du skal velge et tekstavsnitt i Bibelen som gir en detaljerte presentasjonen av alle de grunnleggende punktene med skapelsen, Jesu død, oppstandelse og himmelfart, Jesu tjeneste som yppersteprest, den undersøkende dom, Hans gjenkomst, tusenårsriket og den nye jord. Hvilke tekstavsnitt ville du valgt?

To små gutter sitter på trappetrinnet. De venter. De venter på noen. De venter på at Jesus skal komme igjen, før det blir mørkt og de må legge seg i kveld. Skuffelsen er ikke rent liten for de to små i det de lukker inngangsdøren bak seg. Han kom ikke i dag heller. Den ene var min bror, den andre var meg.

Det er ingen mening i å ta på seg trange og kostbare klær som kun begrenser bevegelse, frihet og gjør deg stiv. Det er ingen mening i å synge gamle og velbrukte sanger. Det er ingen mening å sette av en dag i uken hvor du ikke får lov til noe du har lyst til. Det er ingen mening å samles i gamle og mugne lokaler. Det er ingen mening i alt dette om det ikke er mer enn kun dette. Hvorfor holder vi Sabbat?

Hvor viktig skal forholdet til naturen være for en kristen? Gjør kristentroen noen forskjell i måten vi behandler det øvrige skaperverket på? Bibelen beskriver menneskets forhold til naturen ut fra en paktetikk.

Det aktuelle spørsmål vi står konfrontert overfor er ikke om vi er villig til å åpne for alle former for homofili, men hvordan vi stiller oss til to homofile personer som velger å leve i et livslangt partnerskap.[1] Hvor man stiller seg i dette spørsmålet ser langt på vei ut til å avhenge av hvordan man ser forholdet mellom lovene om nestekjærlighet og homofili.

Det følgende er tips om elementer å være bevisst når vi studerer Bibelen. De er hentet fra Lee J. Gugliottos bok Handbook for Bible-study.

For en forståelse av Bibelens syn på frelse vil jeg foreslå at det kan være nyttig å begynne med skillet giver/mottaker. Det greske ordet charis, som vi oversetter med 'nåde', betyr faktisk 'gave'.

Hvor rettferdig er det at Jesus tar straffen for våre synder? Er Gud urettferdig når han rettferdiggjør den urettferdige gjennom Jesus som stedfortreder? Gjør ikke Gud vold på grunnleggende etiske lover ved å la en annen ta straffen? Er hele frelsesplanen uetisk?

Har du tid til hvile? Hva er det som eventuelt fratar deg tid til hvile? Det kan i alle fall være to faktorer som gjør hvile vanskelig; ytre forventinger og indre uro.

Hvorfor er vi her? Vi ble født inn i denne verden uten at noen spurte oss om det var greit. Og gradvis er det som vi våkner og begynner å lure på hvor vi har endt.

Det er de som fremhever at vi ikke kan bruke ordet 'Gud' på en måte som gir mening uten at vi samtidig mener noe med det. I den forstand har vi allerede et Gudsbilde ved å bruke ordet 'Gud'. Selv ateisten har et Gudsbilde.

Et ønske i et hav av manipulerende reklame, politikere som lyver og optimistiske fremtidsprognoser. Vi tror ikke på noe av det, men lar oss likevel lure. Et ønske i en ørken av utallige meninger, motstridende forpliktelse og urett gjort i sannhetens navn. Vi skulle så gjerne levd for noe, men blir stående i villrede og tomhet. Et ønske om å være et Guds barn. I mangfoldet krymper liksom alt. Alt blir mindre, selv ønsket.

For en stund siden leste jeg en andakt av Ellen G. White fra boken Kraft fra det høye, 14. mars, som jeg ønsker å dele med dere. Overskriften er “Gud ber om våre beste følelser”...

Mandag 2. juni hadde vi generalforsamling i Ulsrud. Da vedtok vi et visjons- og målsettingsdokument for menigheten. Så kan man spørre seg hva vår visjon og målsetting da er som en menighet...