Hvorfor er vi Syvendedags Adventister?

Ganske enkelt fordi:

·         Vi tror at Luther (og de andre reformatorene) satte i gang en reformasjon, fordi kirken i middelalderen hadde beveget seg bort fra Bibelens lære, autoritet og     menighetens oppgave.

·         Gjennom århundrene hadde kirken gradvis innført tro og praksis som var så ubibelsk at man trengte å komme tilbake til de grunnleggende prinsippene i kristen tro og praksis.

·         Reformatorene ville gå tilbake til Bibelens autoritet, som førte til at Guds nåde og Kristi frelseslæren ble reformert, og man ble igjen kjent med begreper som: ”Rettferdiggjørelse ved tro” i kontrast til avlatshandel og frelse gjennom botsøvelser og selvpinsler etc.

·         Blant reformatorene var det store diskusjoner om hvor langt de skulle gå i sin reform. Dette førte til en mengde religiøse bevegelser som la grunnlaget til de forskjellige menigheter vi har i dag.

Vi er Syvendedags Adventister fordi vi tror at reformasjonen ikke var ferdig på 16. hundrede tallet.

·         Vi deler syn med de fleste kristne menigheter om sentrale spørsmål som frelsen i Kristus,  hans nåde og rettferdiggjørelse ved tro.

·         Vi deler syn med dem som praktiserer ”voksendåp eller de troendes dåp”, fordi vi tror Jesu ord om at ”barna hører Guds rike til”. Hos oss er dåpen en bekjennelse av at vi vil ta imot Jesus av fri vilje. Samtidig som det er inngangen til menigheten, som Jesus kaller sitt legeme. Med oppgave å formidle frelsen til alle mennesker.

·         Vi er Adventister fordi vi venter på at Jesus skal komme igjen bokstavelig og personlig og gjøre slutt på all urettferdighet og elendighet i verden. Jesu gjenkomst er ikke å være en skremmende dommedag, men noe vi ser frem til med glede. Fordi løsning på verdens  problemer ligger i denne begivenheten. Menighetens oppgave er å formidle disse gode nyhetene til alle. Det er ikke noe som er reservert bare for oss selv. Vi tror at Jesu gjenkomst er nært forestående, og innbefatter oppstandelsen fra døden, hvor levende og døde gjenforenes.

·         Vi tro at mennesket er et hele, og at vi skal ta vare på alle deler av vårt liv, ånd, legeme og sjel. Derfor deler vi vårt syn ved bibelstudium, gudstjenester, sosiale sammenkomster, opplæring i å ta vare på både psykisk og fysisk helse.

·         Vi tro på de ti bud som norm for vårt forhold til Gud og medmennesker. Frelsen ligger ikke i budene, men de forteller oss at vi trenger en frelser.

·         Vi feirer sabbaten (lørdag) som hviledag fordi vi gjerne vil ære Gud ved å minnes at han er både skaper og frelser. Vi holder ikke en jødisk sabbat, men en helligdag som reformatorene på 16. tallet ”glemte” å reformere. De hadde ikke fått med seg at den daværende kirken hadde forandret hviledagen i det 3.århundre som tegn på sin autoritet.

·         Vårt kall fra Gud til å være menighet, er ikke å isolere oss fra andre kristne eller resten av verden for å holde vår sti ren, men vi er et felleskap som ønsker å gjøre denne verden bedre, mens vi oppmuntrer hverandre og alle andre til å tåle virkeligheten, mens vi venter på noe langt bedre:

Åp 21,1-5  Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte." 5 Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør alle ting nye”